Guidede turer

Vi tilbyr guiding av turer på kulturstien på Spildra.
  • Kort tur:samisk grav ved Silkeberget, Arrahavdi, og tufter ved Vapsgeddi.
  • lengde ca 2,5 km
  • ca 2-3 timer, inkl. kort rast med kaffe.
  • Pris:min 400,- over 4 stk 50,-pr pers. barn under 10 år gratis.

  • Lang tur: alle på kort tur +bjørnegraver, tid for lunsj underveis.
  • Lengde ca 7 km, tid ca 8 timer.
  • Turen går etter god småkupert sti med lite stigning, siste del kan være utfordrende for dem som er dårlig til beins.
  • gode tursko anbefales.
  • Pris:min1000,- over 4 stk. 50 pr pers. barn under 10 år gratis.

Nå sikrer riksantikvaren bjørnegravene på øya Spildra.

Fram til 1600-tallet gravla samer sine døde på tørre steder i berghuler og under hellere. Skjelett og bein etter bjørner ble gravlagt på samme måte, og i Nord-Norge er det funnet omkring 30 slike bjørnegraver. Flere av dem ligger på øya Spildra i Kvænangen i Nord-Troms. I år har riksantikvaren gitt Sametinget penger til å kartlegge tilstanden til gravene på Spildra og å sikre dem gjennom langsiktig skjøtsel. Innen 2020 skal de gjøres tilgjengelig for publikum.

Nylig var ekspert på dyrebein Elisabeth Iregren sammen med to av Sametingets arkeologer på øya for å registrere og dokumentere de kjente bjørnegravene som del av skjøtselsarbeidet.

Fra den befaringen fikk de nye interessante resultat.

Sjeldne kulturminner

– Bjørnegraver er bjørnebein som er gravlagt etter at bjørnen er spist i et rituelt måltid. Gravene er en sjelden samisk kulturminnetype. I Nord-Norge kjenner vi til omtrent 30 slike funn. Av disse finnes flere på øya Spildra i Kvænangen. Gravene ligger luftig og tørt plassert i små huler eller hellere i bergvegger. forklarer arkeolog ved Sametingets kulturminneseksjon Ingvild Larsen, og utdyper:

-Bjørnesermonier har forekommet i hele det samiske bosettingsområdet før kristendommens inntreden. Daterte bjørnegraver viser at det har vært ritualer knyttet til bjørn gjennom lang tid, men de fleste ser ut til å være fra perioden år 1000-1300. Sermonier omkring bjørnekult er beskrevet i flere kilder fra 1600- og 1700-tallet. Her beskriveshvordan det ble holdt fest i flere dager hvor bjørnen ble slaktet på bestemte måter.

-Sermoniene omkring gravlegging av bjørnebein kan ses på som en måte å forsone seg med bjørnene ved å gi tilbake bjørnens sjel, forteller Larsen.

Nye funn

Bjørnegravene på Spildra ble kjent etter at Svein Erik Grydeland skrev hovedfagsoppgave i arkeologi om det samiske siidasamfunnet på øya. Etterpå har Spildra grendelaget i samarbeid med Tromsø Museum laget kultursti som fører fram til skjeletter etter mennesker som er gravlagt i berghuler, til offerplasser, gravhauger, gammetufter og hustufter.

– Undersøkelsen som vi gjorde sammen med Elisabeth Iregren viser at det ligger en bjørn i hver grav. I den ene av bjørnegravene kunne vi også se et blåskjell som trolig ble lagt som en gravgave til bjørnen. På en hodeskalle av bjørn er det tydelige merker etter et slag i bakhodet med døden til følge.

-Under befaringen kunne beineksperten også bekrefte at et beinfunn som ble gjort sist år er en til nå ukjent bjørnegrav, forteller Larsen.

Skilting og bevaring av kulturminner

Sametinget har forvaltningsansvar for skjøtsel og tilrettelegging av samiske kulturminner.

-Arbeidet som er gjort på Spildra er gjennomført fordi det er behov for å undersøke hvordan det står til med kulturminnene. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å sikre kulturminner mot slitasje, sier Larsen

Den samiske kulturhistorien på Spildra formidles i dag gjennom lokal guiding og kultursti.

-Sametinget synes dette er et viktig arbeid. Samtidig er det en forutsetning at ferdselen ikke påfører kulturminnene skade ved at folk tar med seg bein eller gjenstander, sier Larsen

På Spildra har Sametinget valgt at tilrettelegging og formidling skal være en del av skjøtselsarbeidet. Dette innbefatter blant annet opparbeiding av adkomst, merking av stier eller oppsett av skilt som forteller om kulturminnene. Prosjektet gjøres i samarbeid mellom lokalbefolkningen og forvaltningsmyndighetene.

Styrker kultur og indentitet

-Å synliggjøre samiske kulturminner er et viktig bidrag for å styrke samisk kultur og identitet. Dette skaper bevissthet om samisk historie, sier arkeolog ved Sametingets kulturminneseksjon Ingvild Larsen.

Bjørnegravene på Spildra blir en del av Riksantikvarens Bevaringsprogram for utvalgte arkeologiske kulturminner 2010-2020 (BARK).

Programmets mål er at et representativt utvalg arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer i hele landet skal sikres gjennom langsiktig skjøtsel og gjøres tilgjengelig for publikum innen 2020.

Sametinget har bidratt med oversikt over tilstanden på tilrettelagte samiske kulturminner, samt hvilke Sametinget ønsker å tilrettelegge. I arbeidet med prioriteringen har Sametinget vektlagt geografisk spredning, samt bredde og representativitet i kulturminnetype.

-Vi har valgt å fremme samisk historie i områder hvor den samiske tilstedeværelsen er mindre synlig, forteller Larsen.

Kulturminnene viser ulike spekter ved fortidig samisk næring, livsførsel og tro. Faste og midlertidige boplasser, fangstanlegg, graver, offersteder og sagnsteder inngår i de prioriterte prosjektene.

foto: Ingvild Larsen

foto:Ingvild Larsen